left-triangleup-triangleright-triangleright-arrowdown-trianglemenu-thinright-pointerdown-arrowcross-thinleft-arrow

Byantikvar Janne Wilberg er opptatt av bruk over tid og hyller eiendomsutviklere som våger å tenke langsiktig – aller helst i evighetens perspektiv.

Janne Wilberg

Byantikvar i Oslo


Bane NOR Eiendom samarbeider tett med byantikvaren og ­riksantikvaren på de aller fleste prosjekter. Byantikvaren arbeider for at byens verneverdige kulturminner tas vare på som en naturlig del av all arealplanlegging, byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet.


Hva er utfordringene med å bygge for 100 år fram i tid?

Det viktigste er å bygge i god kvalitet. Bruksendringer kommer oftere enn man skulle tro. Om du kjører på med et «gipsplatehelvete», må du rehabilitere etter få år. Skolene i Oslo er et godt eksempel på at dårlig kvalitet ikke lønner seg. På 1970-tallet ble det bygget 22 skoler i Groruddalen. Av dem kommer kanskje tre til å overleve i fremtiden. De er ikke bygget i god nok kvalitet. Mens Hersleb skole, Kunst- og ­håndverkskolen og Sjømannskolen er eksempler på skolebygg som vil bestå. De tåler endringer og tilpasninger i bruken.


Hvorfor er det viktig å bygge for generasjoner?

Byantikvaren arbeider i evighetens perspektiv. Vi går for gjenbruk enten det er bygningsmasse som er verneverdig eller ikke. Det er ikke bære­kraftig i et langsiktig perspektiv om vi ødelegger den historiske bygningsmassen. Når du skal ha gamle bygninger med inn i fremtiden, må du identifisere kritisk masse som tåler at bruk kommer og bruk går.

«Byantikvaren arbeider i evighetens perspektiv. Vi går for gjenbruk enten det er bygningsmasse som er verneverdig eller ikke»


Hvordan bør eiendomsutviklere planlegge nye bygg for fremtiden?

De må tenke på universell tilgjengelighet. I tillegg er det kanskje ikke alltid ett stort volum som er den beste løsningen. Det forutsetter at du har en stor leietaker. Kanskje du skal bryte opp volumene litt, slik at det er mulig å dele opp etasjene både funksjonelt og når det gjelder til­pasning for flere leietakere. Mennesker ønsker seg også mangfold i materialer, former og farger. Et estetisk mangfold vil ha bedre forutsetninger for å overleve i fremtiden. Vi er også opptatt av at utbyggere hører på lokal­befolkningen der de bygger. Det er de som skal leve med konsekvensene.


Er eiendomsutviklere flinke til å tenke i et langtidsperspektiv?

Det er stor forskjell på eiere og eiendomsutviklere vi samarbeider med. Vi liker de langsiktige eierne. De som ikke er der for å ta ut mest mulig av kortsiktige investeringer. Vi liker for eksempel dem som restaurerer fasader med ordentlige materialer og metoder, som gjør at det holder i 30 år. Minst.

Portrett av Erlend Dokk Holm

Erling Dokk Holm

Førsteamanuensis og forsker ved NMBU

Erling Dokk Holm har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen. Hans forskning de siste årene har kretset rundt spørsmål om urban vekst og byers sosiale, økonomiske og kulturelle liv.


Hva er utfordringene med å bygge for 100 år fram i tid?

Det som er utfordringen, er å klare å bygge med høy kvalitet, slik at ­bygningen og området rundt har verdi om hundre år. Det er også ­krevende å bygge på riktig sted, med tanke på de samfunns­endringene vi har. Byplanene som bygningene skal stå i, må også være gode. Det som gjør et sted bra, er at det er aktiviteter i første etasje, og at folk ­bruker disse tilbudene. Hvis du ikke får til det, har du et stort problem.


Hva er en fremtidsrettet byplan?

En bra byplan klarer å forene ulike krav folk måtte ha. Man må sørge for funksjonsblanding og ikke utvikle rene boligstrøk eller rene næringsstrøk. Det handler egentlig om å bygge by på en gammeldags måte. Før blandet man bolig, næring og kultur på en bra måte. I ­etterkrigstiden har kommunene hatt en annen tankegang. Idealet har lenge vært at man skal bo et helt annet sted enn der man jobber. Men det er jo en dårlig måte å utvikle et samfunn på. I dag har heldigvis den tanke­gangen snudd. Vi vet at høyt utdannede mennesker som bor tett, blir mer ­produktive enn dem som bor spredt.


Hvordan kan man vite at det man bygger er relevant om hundre år?

Det kan man ikke vite. Men man kan se på hva man bygde for hundre år siden, og hva som fortsatt fungerer i dag, og la seg inspirere av det. Den klassiske kvartalsstrukturen har for eksempel vist seg å være veldig bra. Et robust bygg må blant annet ha takhøyde og tilstrekkelig med lys. Jo mer skreddersøm du gjør i dag, jo mindre fleksibelt blir bygget. Et moderne p-hus må for eksempel rives i dag, om det skal endre ­funksjon, fordi det er så lavt under taket.


Portrett av Reiulf Ramstad

Reiulf Ramstad

Faglig leder i Ramstad Arkitekter

Ramstad Arkitekter har på oppdrag fra Bane NOR Eiendom tegnet høyhusbygget som skal ruve ved Flytogterminalen på Oslo S. Bygget, som vant en prestisjetung arkitektkonkurranse, har fått navnet ­«Nordisk Lys», og blir en del av Nye Oslo S.


Hva er utfordringene med å bygge for 100 år fram i tid?

For å bygge noe som varer gjennom generasjoner, må man tenke seg godt om og planlegge nøye. Man må ha en katedraltenkning. Det er også viktig at byggene har gode flytsystemer, slik at de kan endres og brukes på mange vis etter behov. Vi vet jo ikke hvordan ­fremtiden blir, med tanke på arbeid, boliger og samfunn. Derfor blir ­fleksibilitet og soliditet så viktig. Det gjør at man faktisk kan bygge noe som står i 100 år.


Hvordan går dere frem når dere planlegger morgendagens bygg?

Når vi utvikler nye bygg og plasser, må vi gi stedene flere funksjoner. Det må være enkelt å komme seg til og fra, og stedene må kunne brukes på ulike måter av ulike mennesker. De offentlige stedene og nabolagene våre skal også ha variasjon i stemning, terskel, bygg og bruk.


Hvordan skal «Nordisk Lys» være et attraktivt bygg i generasjoner?

Oslo S er et spennende område. Vi ønsker å skape et bygg som bidrar til å gi en renessanse for dette knutepunktet, for jernbanen og skinne­gående transport. Oslo S skal bli kulere og få høyere status. Med tid og endring kan de stedene som før var preget av forslumming, plutselig bli de offentlige storstuene. Østbanehallen er allerede med på å endre dette bildet, og nå vi vil lage en nøytral storstue i Bjørvika, hvor man kan møtes uten forpliktelser. Vi ønsker at «Nordisk Lys» blir det bygget. Et nabolagssted, der man kan treffe venner, henge, sitte og nyte solen og ettermiddagen. Et sted det er lett å komme til.


Hva har vært mest krevende i planleggingen av «Nordisk Lys»?

Det mest krevende er det vi ikke vet. Vårt bygg skal være noe mange får en god relasjon til: En vennlig kjempe – en arena for å styrke sosiale, kulturelle og næringsmessige muligheter. Dette er et storskala­prosjekt, med mange involverte som skal fungere sammen. Det betyr blant annet mange beslutningstakere. Hvordan skal vi dra i samme retning? ­Fundamentert på god dialog kan et prosjekt som dette få stor suksess.


Portrett av Christian Ringnes

Christian Ringnes

Administrerende direktør i Eiendomsspar

Sammen med Bane NOR Eiendom eier Eiendomsspar, et parkerings­hus ved Oslo S og et ved Asker togstasjon. Totalt ­omfatter de to eiendommene 1165 parkeringsplasser.


Hva er utfordringene med å bygge for 100 år fram i tid?

100 år er veldig lang tid. Ingen kan forutsi levesett og behov så langt frem. Det skjønner man best når man tenker på hvorledes kontor, ­hoteller, lager og boliger var innrettet for 100 år siden. Det som har ­overlevet, og som vil overleve fremover, vil gjøre det først og fremst i kraft av sin ytre arkitektur og anvendelse. Det vil dessuten fordre en solid grunnkonstruksjon og fasader og bygningsdeler som tåler ­lang­siktig vedlikehold.


Hvordan går dere frem når dere planlegger morgendagens bygg?

Vi bygger alltid med leietagers behov og ønsker som første prioritet. I dag vil det alltid innebære fokus på miljø og bærekraft, samt arkitektur og innvendig layout som inviterer til samhandling og fleksibilitet.


Hvorfor er det viktig å bygge for generasjoner?

Å bygge for generasjoner er i utgangspunktet økonomisk og bære­kraftig fornuftig. Langsiktighet er, når det ligger til rette for det, alltid av det gode, og innebærer som regel både mer holdbare materialvalg, ­konstruksjonsmetoder og fleksibilitet ved fremtidig forandring.


Har eiendomsbransjen vært flinke til å tenke langsiktig de siste tiårene?

Eiendomsbransjen speiler sine kunders ønsker og behov. I og med at kundebehovene forandrer seg raskere enn før, og de fleste bygg ­stappes fulle av teknisk utstyr som per definisjon har kort levetid, mener jeg faktisk eiendomsbransjen er mer kortsiktig i dag enn noen gang før. Dog skal det legges til, at de siste års fokus på gjenbruk, miljø og bærekraft igjen er i ferd med å dra utviklingen på rett vei, slik at ­langsiktigheten vil øke.


Portrett av Torgeir Silseth

Torgeir Silseth

Administrerende direktør i Nordic Choice Hotels

Bane NOR Eiendom har flere hotellsamarbeid med Nordic Choice. I mars 2019 åpnet Nordic Choice et nytt hotell rett ved togstasjonen i Porsgrunn sentrum, utviklet av Bane NOR Eiendom og Property. Samtidig bygger Bane NOR Eiendom et 14 etasjes hotell, som skal driftes av Nordic Choice, i Drammen. Hotel River Station skal etter planen åpnes i november 2019.


Hva er utfordringene med å bygge for 100 år fram i tid?

Det eneste vi vet om fremtiden, er at vi ikke vet. Vi har analyser, prognoser og spådommer, men ingen klarte likevel å spå oljeprisfallet og nedgangen i Stavanger for eksempel. Effektiv logistikk og god ­fremkommelighet er åpenbare faktorer som blir enda viktigere i ­fremtiden. Det samme gjelder kravet til digitale tjenester som linkes opp til det fysiske produktet. Gjestene våre ønsker en smidigst mulig gjestereise fra A til Å, og det betyr at vi må samarbeide med andre ­aktører for å sikre at vi kan tilby bærekraftige, gode løsninger tilknyttet hotellet.


Hvordan går dere frem når dere planlegger morgendagens bygg?

Når vi bygger hotell, ser vi byutvikling og byplanlegging som essensielle deler av prosjektene. Det handler om å skape hoteller som blir en aktiv aktør i lokalsamfunnet og som brukes av både gjester og innbyggerne i området. Dialog og samarbeid med andre samfunnsaktører er helt ­nødvendig, fordi vi er avhengig av at vi alle lykkes for å få best ­mulig ­resultat. I tillegg bruker vi store ressurser på å utvikle våre digitale ­tjenester, for å optimalisere gjestereisen for fremtidens hotellgjester.


Hvor viktig er det for Nordic Choice å tenke langsiktig i utviklingen av nye hoteller?

Når vi bygger hotell, gjør vi det med vår triple bunnlinje som rettesnor. People, Planet, Profit. Hotellet skal være bra for dem som ­besøker det, men minst like viktig for dem som skal jobbe der. Vi setter også en høy miljøstandard for nybygninger og renoveringer. Både materialvalg, ­energikilder og utforming skal være til det beste for klimaet og leve opp til vår ISO 14001-sertifisering. Samtidig må vi se lønnsomhet i prosjektene, og derfor fokuserer vi spesielt på ­knutepunkter og ­destinasjoner som vi tror vil være attraktive også i et langt perspektiv. Kort sagt satser vi på lønnsomme hoteller med lavt ­klimaavtrykk og som det er godt å bo og jobbe på.

Har du også lest disse?

Bærekraft har blitt lønnsomt

Petter Eiken leder et selskap med en fot i fortiden og blikket vendt mot en ukjent framtid. Bane NOR Eiendom eier og forvalter mange bygg somer over 100 år gamle.

Les mer

Gjør det enkelt å reise grønt

Nye og gamle bygg som ligger sentralt plassert på de viktigste knutepunktene i landet, kjennetegner Bane NOR Eiendom.

Les mer

Stoppesteder i norgeshistorien

Hver togstasjon i landet har sin egen ­arkitektoniske historie å fortelle. Bane NOR Eiendom, som eier og ­forvalter stasjonene, sørger for at ­historiene består for fremtiden.

Les mer

Nå ser alle til Drammen

Under jappetiden på 1980-tallet var Drammen ødelagt av trafikk og med en skitten elv rennende gjennom sentrum. I dag valfarter folk til Drammen for å lære om byutvikling.

Les mer

Norges mest mangfoldige portefølje

Fra store Oslo S til små 150 år gamle stasjonsbygg, fra moderne verkstedanlegg til næringsbygg og ­hoteller.

Les mer

Kreativitet i hver kvadratmeter

Hver dag er 170 000 personer innom Oslo S. Hver og en av dem skal ­oppleve stasjonen som en destinasjon i seg selv. Det krever mye arbeid.

Les mer